Hetlesaken: En rettsmedisinsk slagmark
Hetlesaken, som verserte i det norske rettsapparatet i perioden 1906-1946, blir betraktet som 1900-tallets største justismordsak. I dag er den så godt som glemt. Bakgrunnen for saken var et antatt mord av den 36 år gamle Henrik Hetle fra Viksdalen i Sunnfjord i Sogn og Fjordane. Henrik hadde over flere år vært i bitter strid med sin nærmeste nabo Mikal Hetle om retten til en slåtteteig. Saken ble endelig avklart i retten til Henriks fordel. Mikal ble straks mistenkt for «mordet» sammen med sine sønner, Ole og Mathæus. Fordømmelsen, frykten og angsten spredte seg blant bygdefolket, «… efter Henriks død var [der] en almindelig udbredt skræk i Viksdalen for Mikal Hetle og hans folk». Far og eldste sønn Ole ble dømt for drap i 1907. I 1946, etter fjerde gangs begjæring om gjenopptagelse, ble de domfelte frifunnet, faren post mortem. I 1959 fikk Ole billighetserstatning.
Dommen var en indisiedom hvorav det avgjørende indisiet ble levert av medisinske sakkyndige, i første omgang av den lokale distriktslegen og hans assistent. De kunne ikke med sikkerhet fastslå dødsårsak, men antok at Henrik var tatt av dage. Saken ble oversendt Den rettsmedisinske kommisjon for kvalitetssikring. Her fikk de sakkyndige støtte, med den toneangivende professor i patologi, Francis Harbitz i spissen. Ingen i kommisjonen besiktiget noensinne liket. Dermed startet også «slagsmålet» legene imellom, men også en rekke andre aktører utenom legenes rekker gav et ord med i laget. I alt 20 leger engasjerte seg på ulikt vis, og saken utviklet seg til en kamp om posisjoner, om hvem som forvaltet den rette lære, om faglig prestisje og om kollegiale spilleregler. Men den handlet også om legeprofesjonens selvforståelse og innbyrdes forhold, og ikke minst om opprettholdelsen av vitenskapelige idealer og ivaretakelsen av profesjonens ære utad.
Aina Schiøtz er professor emerita i medisinsk historie ved Institutt for global helse og samfunnsmedisin, Universitetet i Bergen. Hun har spesielt arbeidet med norsk helsevesens historie, profesjonshistorie og rettsmedisinens historie. Innenfor disse emnene, men også innen andre emner har hun utgitt bøker og artikler. Hennes siste bok er Viljen til liv. Medisin- og helsehistorie frå antikken til vår tid (Samlaget i 2017). Hennes siste artikler omhandler rusens historie (2017), om Frederik Holst, «samfunnsmedisinens far» (2017), omsorgshistorie (2019) og en oversiktsartikkel om medisinens historie, «Kroppens bilder – de sykes hus», i boka Blod og Bein. Lidelse, lindring og behandling i norsk medisinhistorie (Nasjonalbiblioteket 2019).
Publikasjoner fra det rettsmedisinske prosjektet
Schiøtz, A. Medisin og juss: ambisjoner og ulikheter. Opptakten til Den rettsmedisinske kommisjon 1880–1900. I: Benum E., P. Haave, H. Ibsen, A. Schiøtz, E. Schrumpf (red.) Den mangfoldige velferden. Festskrift til Anne-Lise Seip. Oslo 2003, s. 175–92.
Schiøtz, A. Den (retts)medisinske sakkyndighet. Rasjonalitetsformer og rolleoppfatninger i medisin og juss. Tidsskrift for strafferett, nr. 1, 2006, s. 20–38.
Schiøtz, A. Infanticide. Jurisprudence and Forensic Medicine in eighteenth and nineteenth Century Norway. Scandinavian Journal of Forensic Sciences, No 1, 2006, pp. 4–7.
Schiøtz, A. Hetle-saken: en rettsmedisinsk slagmark. Nytt norsk tidsskrift, nr. 4, 2006, s. 331–46. (I samme nummer Atle Kittangs artikkel «Hetlesaka og forfattarane», s. 347–55.)
Schiøtz, A. Hetle-saken og rettsmedisinsk sakkyndighet. En historie om prestisje og definisjonsmakt. I: Brantzæg, P.; Eskeland, S. (red.): Rettsmedisinsk sakkyndighet i fortid, nåtid og fremtid: mot et paradigmeskifte ved vurdering av rettsmedisinsk sakkyndighet i straffesaker. Cappelen Akademisk Forlag 2007, s. 89-106.
Wergeland, E; Schiøtz, A; Bratt, U. Medisinsk sakkyndighet i yrkessykdomssaker – moral misforstått som vitenskap. Tidsskrift for rettsvitenskap 2008; Vol 121(1), s. 75-86
Schiøtz, A. Svarene ligger i kroppen – barnemord i lys av rettsmedisinens fremvekst 1750–1850. I: Natvig, J.; Swärd, E.; Hem, E. (red.). Historier om helse. Tidsskriftets skriftserie, Tidsskrift for Den norske legeforening 2009, s. 19–33.
Schiøtz, A. Legen som sakkyndig – rollen og historien. Tidsskrift for Den norske legeforening 2012;132, s. 853–4.